content_full_top - is not in layout!

Vold og makt

Vi forstår vold i perspektiv av spennet mellom makt, avmakt og motmakt (Axelsen, 1997; Bengtson, Steinsvåg & Terland, 2004; Møller, 2000). Vold er bruk, eller misbruk, av makt. Å bli utsatt for vold er å oppleve en maktutøvelse som i liten grad gir rom for medvirkning. Den voldsutsatte får en opplevelse av avmakt, det vil si å oppleve at man ikke har tilstrekkelig innflytelse over eget liv, eller ikke kan oppfylle egne ønsker og intensjoner. Det er umulig å leve i avmakt over tid, og samtidig beholde egen verdighet, selvrespekt og selvverdi. Det blir derfor nødvendig å ty til motmakt, å motsette seg andres utøvelse av makt overfor en selv. Ulike motmaktsstrategier kan være unngåelse, å finne metoder for å tåle eller overleve, eller selv å ty til vold eller andre handlinger som stopper avmakten. Disse strategiene kan brukes ulikt av ulike mennesker, og av samme mennesket i forskjellige situasjoner. Denne motmakten kan ses på som en nødvendig overlevelsesstrategi, men er også med på å videre sementere avmakten (Axelsen, 2007).

 

I en familie med vold er det ofte slik at alle parter lever i dette spennet. Den voldsutsatte kan håndtere sin avmakt ved å forsøke å unngå eller ta kontroll over når volden skjer. Barna som er vitne til volden i familien håndterer kanskje avmakten ved å rømme hjemmet når de merker at det bygger seg opp til vold, eller de trekker seg inn i sin egen drømmeverden når volden begynner. Noen tyr også til motvold eller andre aktive strategier for å sette en stopper for volden. Til slutt opplever også voldsutøveren avmakt. Voldsutøvere i terapi beskriver ofte en subjektiv opplevelse av å være trengt opp i et hjørne, av å være presset, eller av ikke å få til det de ønsker. Deres motmaktsstrategi er vold. I denne forbindelse er det interessant å vite at 64 % av voldsutøverne som har gått i terapi ved Alternativ til Vold, selv har vært utsatt for eller vitne til vold som barn (Steinsvåg, 2007).

 

Selv om vold kan forstås som en respons på avmakt, er det viktig at dette ikke brukes til å unnskylde eller årsaksforklare volden. Voldsutøvere kan og må ta ansvar for volden, og på den måten ta tilbake kontrollen slik at de kan finne andre strategier for å håndtere avmaktsopplevelsen. Lignende er det viktig at den voldsutsatte og de eksponerte barna hjelpes til og støttes i hensiktsmessige mestringsstrategier for å håndtere sin situasjon og opplevelse av avmakt.

 

 

                                                                         Hentet fra Bufetats handbok "Barn på krisesenter", 2009.