content_full_top - is not in layout!

Skyld og skam

Selv om det kan virke uforståelig på andre, bærer svært ofte utsatte på ansvaret for det som er skjedd med dem. Skyld- og skamfølelse er ofte fremtredende.

Skyld og skam blir ofte nevnt i lag. Det er ting som knytter dem sammen, blant annet er de det vi kaller for våre moralske følelser, og det er ting som skiller dem.

Skyld går på noe vi har gjort eller unnlatt å gjøre – å gjøre noe feil. Skam er annerledes. Den handler ikke om å gjøre noe feil, men om å være feil som menneske. Den handler om at det vi er ikke er bra nok.

Både skyld og skam er sunne og nødvendige følelser. De hjelper oss til å overleve og mestre livet. Skyldfølelsen forteller oss om når vi har gjort noe galt, den er en del av vårt indre varslingssystem som hjelper oss å velge det gode framfor det onde. Sunn skam handler om respekt for andre og oss selv. Den hjelper oss til å ikke krenke noen, til å være ansvarlige og moralske mennesker. Alle mennesker har opplevd å kjenne på skam, det kan for eksempel være at vi har tråkket over andres grenser. Det er altså normalt å føle på både skyld og skam.

Skyld og skam kan også være svært ødeleggende følelser. Når et barn vokser opp med seksuelle overgrep har det ikke noen annet valg enn å ta på seg skyld og skam for å overleve. Alle barn vil - i behovet for å kjenne seg elsket, trygg og omsluttet – helt ubevisst heller se på seg selv som ond og skyldig i sin lidelse enn å plassere skylden og ondskapen hos omsorgspersonene sine. Det er rett og slett umulig for et barn å overleve uten å ha et bilde av eller en forestilling om at dets omsorgspersoner er gode mennesker. Barnet tar på seg skylden, «selvfølgelig er de slemme mot meg så ond som jeg er». Dette fører til at de får en sterk, selvanklagende indre stemme som former deres identitet. Deres følelse av å være skitten, fæl og skyldig blir en leveregel. Ofte har også overgrepene skjedd på en måte som gjør at barnet den gang fikk følelse av at de var delaktige i det som skjedde. Andre kan ha kjent på seksuelle følelser under overgrepene og av den grunn er sikre på at de  har skyld i det som skjedde, eller at det må være noe feil med dem, som kan ha kjent det slik. Skyldfølelsen kan også være lettere å leve med en andres svik.

Den usunne og ødeleggende skamfølelsen kan ta fra oss livsgleden. Den ødelegger selvbildet, selvfølelsen og vår selvhevdelse. Skam er mindre konkret og håndterlig en skyld og erfares også generelt sterkere og mer smertefullt.

Det er ofte slik at forståelsen av at en selv ikke hadde noe skyld i overgrepet kan være mentalt tilstede, men likevel er ikke den kroppslige følelsen der.

Det er menneskelig å forsvare seg mot skamfølelsen, dette gjør vi gjerne ved å skjule skammen. Om vi viser den vil vi kanskje framstå som svake. Skammen er også vond å kjenne på, den gir oss ubehag som vi helst vil unngå. Det er flere måter å skjule skammen på, vi kan trekke oss tilbake og helst være usynlige eller fysisk isolere oss og unngå andre mennesker. Vi kan bli sinte på oss selv eller la det gå ut over andre, den skamfulle kan løfte seg selv opp ved å dytte andre ned. Fornektelse av skamfølelse er også en måte å skjule sin skam på. 

 

Farstad, Marie: Skammens spor. Avtrykk i identitet og relasjoner.Oslo 2011.

Anstorp, Trine. Benum, Kirsten (red.) Traumebehandling. Komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Oslo 2014.